PARTERAPI
VI SLITER...
Inn i samlivet har vi med oss våre individuelle historier og verdier, og egne forventninger til hva et kjærlighetsforhold skal gi. Fra den første forelskelsen bringes vi gjennom mange stadier av forandring som byr på ulike utfordringer i ulike livsfaser. Noen takler utfordringer og forandringer i forholdet på egen hånd, mens andre av oss kan trenge bistand til å komme videre på en god måte og ikke sitte fast i problematiske mønstre.
Vonde og repeterende mønstre
I de vonde mønstrene kan vi oppleve at samlivet blir omdannet til en scene for maktkamp, trykkende taushet, vanskelige stemninger, konflikter og problemer for den enkelte med å bevare seg selv og egen identitet. Noen par opplever at nagende tvil om oppbrudd eller fortsettelse, overskygger livsgleden og tapper for energi. Situasjonen kan føles forvirrende eller fastlåst, og det kan være vanskelig å se veien fram. Vi forsøker kanskje med ”strategier”, som avvisning, kulde, påtatt vennlighet, ”nå tar vi oss sammen” eller kanskje også utroskap for og ”kjenne etter”, eller tross alt leve litt. Alt sammen mer utmattende enn oppklarende for de fleste.
Hvordan kan vi også leve? Vi har valg
I slike situasjoner kan vi ha utbytte av bistand. Vi jobber med å forstå meningen bak det som har kommet til å skje, og se oss selv og den andre i klarere lys. Er vi i et mønster vi ikke trives i, og som vi repeterer, kan vi spørre: Hvordan kan vi også leve? Hvilke andre valg har vi? Hvilke andre mønstre oss imellom, kan vi ha? Vi mennesker har alltid valg, i det ligger også vår frihet.
Intimitet fordrer at du kan være deg - og den andre være seg. Å bli mer av dere selv - sammen
Å ”amputere” sin personlighet for å holde ut i samlivet, er aldri holdbart verken for deg selv eller den andre. Noen forsøker redusere seg selv, for å komme den andre i møte. Da kommer ufriheten inn, og livet omdannes til en kritikk- og kontrollarena. Andre føler de må ikle seg rustning, for å holde ut, med partnerens fortvilelese, ensomhet og sinne som konsekvens. Intimitet blir snart umulig, fordi intimitet er uløselig forbundet med at du kan være deg, og den andre kan være seg. Vi må kjenne oss akseptert. Men vi kan få veldig lyst til å strekke oss etter den andres behov, når vi forstår hverandre bedre. Det er denne dypere forståelsen vi jobber med i parterapi.
For noen vil utgangen være skilsmisse
For noen vil likevel utgangen være en erkjennelse av at samlivet bør opphøre. En slik erkjennelse føles lettere og kan oppleves med en form for ro, om følelser som bitterhet, skyld, tanker om svik eller opplevelse av manglende forståelse og kontakt, blir bearbeidet. Brudd kan være kilde til nytt liv, og jo mer respektfullt det skjer, jo bedre blir fortsettelsen. Det vil også skape klima for godt samarbeid om eventuelle barn.
FLERE ARTIKLER OM PARTERAPI
