INDIVIDUELL TERAPI
Frida Kahlo "Strangest Person" montasje av Anika Evans. (Gjengitt med tillatelse.)
Identitet som fortelling
Den amerikanske psykologen Jerome Bruner, har etablert forståelsen av hvordan vi mennesker organiserer vår identitet i form av fortellinger. Hendelser og erfaringer danner en fortellende struktur i oss. De dominerende fortellinger vi har om oss selv, organiserer også vår måte å erfare på. Har jeg grunnleggende fortellinger om meg selv som usikker, vil hendelser og erfaringer lett bekrefte og forsterke disse. I terapi kan vi oppdage at det er like mange og helt andre fortellinger om oss selv, som er like sanne, og som har ligget i skyggen. I terapi finner vi fram til mangfoldige selvfortellinger, og gjør dem gyldige og solide. Har vi rikere, vitaliserende og solidere selvfortellinger, vil vi oppleve at vi også kan leve rikere, friere, og sette oss mer i førersetet av vårt eget liv.
Problemer
Når vi kommer til terapi, kommer vi som regel fordi noe har blitt vanskelig i livet. Problemer oppleves som problemer, fordi de støter mot eller fjerner oss fra det som er betydningsfullt for oss, fratar oss opplevelsen av å ha valg eller fører oss ut i sorg, savn, tristhet eller slitende ambivalens. I samtalene jobber vi konkret og systematisk for å løsne problemenes grep på deg, slik at du bedre kan få fatt på de sidene av deg, som er mer ønsket, og som problemene skygger over.
Mange av oss prøver å tenke og analysere oss fram til å få det bedre, med energikrevende og repeterende tankemønstre som følge. Vi faller ned på en "løsning", for så å ombestemme oss eller tvile like etterpå. Vi kan skamme oss over slik vingling, og lure på hva andre må tenke. Kanskje deler vi ikke tankene med noen, nettopp av frykt for andres bedømmelse. Eller vi prøver å trenge problemene unna, ikke tenke på dem, i håp om at de fordamper. Dette oppleves alt sammen som krevende. Og det vi ønsker, er verdighet og fred med oss selv.
Verdighet - i dine egne og andres øyne
Noen kan kvie seg for å snakke åpent, i frykt for å røre ved smertefulle deler av livet – sjelens blåmerker. Noen av oss kan kvie for å røre ved egen skam, tenke at vi snakker oss lenger inn i problemene, føle at vi definerer oss selv gjennom å si ting høyt, - kanskje prøver vi til og med å være "flinke" i samtalen, så terapeuten ikke skal tro dårlig om oss. Derfor er det så viktig at du vet dette: Ingen har oppskrift på kunsten å leve. Ingen kan sette seg på pidestallen og se ned på andres liv og erfaring. Vi er alle på reise i livet. En god terapeut møter deg KUN med interesse - og aldri med bedømming - ikke på noe plan eller noe måte. En god terapeut vet at han eller hun kjenner igjen alle dine menneskelige følelser og prosesser, i seg selv. Hvor rar du enn må synes at du kan være, er det bare å være menneske du driver med. Som vi alle driver med. Dette må du kjenne deg helt trygg på - ellers kaster du bort tiden din i terapi - og i verste fall opplever det krenkende. Og verdighet er ikke noe du skal erverve - du har den allerede - men vi får ikke alltid øye på den. Samtaler skal hjelpe med dette. Verdighet er til syvende og sist det viktigste vi har.
Oppdagelser
I samtaler kan du oppleve at vonde erfaringer i livet, og handlinger du har vært utsatt for, også alltid har innebåret dine egne handlinger for å ivareta deg selv. Dette kaller vi motstandshandlinger, motstand mot det som har truet deg og din identitet eller verdighet, og gjennom å få fatt på motstanden (om den så bare har utspilt seg i en tanke), får vi også fatt på fortellinger om beskyttelse av din verdighet. Du kan komme til å bli overraskt over hvor mye du har gjort gjennom livet, for å ta vare på din verdifulle identitet og integritet.
Ta kontakt med meg om du ønsker å vite mer.
Frida Kahlo levde fra 1907-1954 og er en av vår tids berømte kunstmalere. Hun var kjent for sitt mot til å uttrykke smerte, men også sin store kjærlighet for alt som lever; dyr, natur, mennesker og sin ektefelle Diego Rivera, som hun ble skilt fra og gift med igjen - flere ganger.
