HVA ER KJÆRLIGHET - OG HVORDAN HEGNE OM DEN I TERAPI?
Kjærlighet er en gjennomgripende livstema for oss alle. Det meste i livet kretser om dette. Da skulle det være synd, om fenomenet lett lot seg forklare, enn si forklares i det hele tatt.
Likevel klarer vi ikke la være? Per Olov Enquist skriver: ”Det er med sinnene som med kjærligheten. De er umulige å forklare. Men hvem ville vi være, om vi ikke forsøkte? ”(Lewis reise, 2003)
Vi skal være nennsomme i terapi der kjærlighet er tema. Vi skal ikke overforklare. Selvsagte råd kan vi gi oss selv... De fleste har en sunn skepsis til å la noen fikle med sitt kjærlighetsliv. Og skal vi begi oss inn på det, fordrer det at vi møtes av såvel musikalitet som struktur, av en anelse sjel og betydelig metodetrygghet. Å bare snakke, er sjeldent tilstrekkelig, og i blant gjør det bare vondt verre - uten mening. Liker du ikke måten terapien drives på, så velg annerledes.
De fleste par som kommer, vil gjerne gjøre en innsats for å bevare forholdet de er i. Vi jobber ut fra en slik kontrakt, så lenge paret finner mening i det. Men å bevare forholdet for enhver pris, er ikke en del av den avtalen jeg inngår med par. Paret skal underveis i arbeidet gis anledning til å finne sanne konklusjoner, som ivaretar begges identitet og integritet, og har én bestemt seg for exit, er forholdet over. Terapirommet skal danne et så fritt klima som mulig, for valg dere skal ta, hver for dere og sammen.
