Skilsmissen – kan vi overleve?

Vi kan godt kalle skilsmisseopplevelsen for en liten død. Din partner har gjennom år, på godt og vondt, blitt en del av deg, din cellestruktur og ditt blodomløp.  Og skilles kan bokstavelig kjennes som om en del av deg dør. 

Dere var et felles kapittel, som inneholdt opplevelser, erfaringer, venner, økonomi, svigerforeldre, foreldre, slekt, materielle verdier. Å lukke kapittelet, for å åpne et ukjent, er tøft, vanskelig, sorgfullt, fortvilende – og for mange samtidig også en lettelse. For det var grunner til valget dere tok, og disse har blitt opplevd som så tungtveiende at dere tar dette valget.  

Om du lurer på om du vil overleve, kan kanskje statistikk hjelpe deg litt.  Den sier at du kommer til å overleve, og mer; etter et par år, og om du setter føttene klokt framfor deg, vil du ha det bedre enn før skilsmissen. 

Hold nyansene oppe – lag deres egen skilsmisseprosess

Kulturen rundt oss legger føringer på skilsmisseopplevelsen; den sier noe om hvilke følelsesmessige prosesser vi skal gjennom, hvilke konflikter vi skal ha, hvor sinte og skuffet vi skal være, hvilke skyldspørsmål vi skal bringe opp, hvordan vi skal forholde oss til venner, hvilken skam og hvilket nederlag vi skal føle på, osv.  Ikke hør for mye på dette.  Du må vite at du selv er mer enn godt nok i stand til å velge egen holdning til egen skilsmisse, og om du kan etablere holdningen sammen med den du skilles fra, vil det gi dere det beste utgangspunktet.  Lag deres egen skilsmisseprosess.  Det er fullt mulig å skilles noenlunde vennlig. Det er også mulig å skape en skilsmisseprosess dere er stolte av. 

Skilsmisse er ikke én ting, den antar mange nyanser og former. Og det er opp til deg og dere å ta valg. 

Den andres perspektiv, og din egen medvirkning til skilsmissen

 Om dere har bestemt dere for skilsmisse, har det aldri vært viktigere at dere kan mestre konstruktive samtaler om hvordan dere vil leve. Skilsmisse er den mest krevende oppøvelse i å innta den andres perspektiv, som du noen gang har vært utsatt for. Og vi MÅ mestre den andres perspektiv, hvis vi har barn. Det er avgjørende for at barna skal oppleve at mamma og pappa er samarbeidende foreldre for alltid. (Unntaket fra dette, er selvsagt om bruddet er forårsaket av vold og overgrep. Da er vi i en helt annen kategori).

Hvis du vil få det enda bedre, bør du også forsøke å forstå din egen medvirkning til skilsmissen. Jo mer ansvarsfullt du er i stand til å møte skilsmissen, jo bedre vil du takle den. Å havne i offergropa hjelper deg ikke.  Du vil bli kastet eller kaste deg ned i den, mange ganger, og det er helt ok,  - men gå inn for å komme opp igjen. Langsomt men sikkert vil du oppleve å havne der sjeldnere og sjeldnere, for til slutt å holde deg helt unna, og kunne se på deg selv og din ekspartner med nye, friske og vennligere blikk, og kjenne hva nettopp det gjør for din egen verdighet og livskvalitet.  

Ikke sjelden er skilsmisse den enes beslutning.  Den andre vil ikke, og kjemper en fortvilet kamp. Det er en hard og ofte dypt fortvilende og skremmende erkjennelse for den som vil bli værende.  Det kan gis noen råd:

Foto:  ©  Slow Design Studio

Foto: © Slow Design Studio

 

Noen råd i skilsmisseprosessen:

1 .Bruk tid på å bearbeide – la sorgen få slippe til. Det er det beste du kan gjøre for deg selv. Går du for hurtig forbi sorgfasen, vil du støte på problemer etter hvert. 

2. Ikke gå for fort over i et annet forhold. Det vil stort sett skape problemer. Lukk kapittelet før du åpner et nytt. Kroppen din husker alt du har vært gjennom, og du vil ikke klare å skille nye og gamle erfaringer, om du ikke har tatt tiden til hjelp.  Å reagere på en ny partner med gamle reflekser, vil skape vonde og forvirrende erfaringer. 

3. Er du allerede i et nytt forhold, og det er medvirkende til bruddet, er det spesielt utfordrende. Du må regne med at det vil skape problemer, ikke minst tvil om det valget du har tatt, idet din nye partner viser seg å være av jordisk gods … Og du tenker kanskje: har jeg gått fra asken til ilden?  Når det kjemiske rushet forelskelsen brakte er overstått, er kjærligheten alene en skjør plante og et tynt lim.  Gi deg selv tid, og ro. Minn deg selv på hvorfor du valgte å skille deg – og ikke sammenlikn din forrige og nåværende partner. 

4.Blir du forlatt: Hold fast i egen verdighet, det er det beste du kan gjøre. Ikke bruk energi på din ekspartners eventuelle lykke eller misere. La ham eller henne få leve sitt liv, det tar den veien det tar, og jo bedre du samarbeider om eventuelle barn, jo mer blir du i stand til å respektere deg selv. 

5. Er du alene om beslutningen og din partner ikke vil: og skilles er din rett, og du skal ikke bære på skam. Bare du vet hvordan ekteskapet erfares av deg. Du trenger ikke dynge på med argumenter overfor deg selv eller din partner.  Du skal ha det bra i livet ditt, og har du det ikke bra med din partner, har du ikke bare lov å gå, du bør gjøre det, for å ta ansvar for din egen helbred. 

6. Selv om du i skilsmisseprosessen tror du aldri vil bli helt glad igjen – blir du det.  Helt sikkert. Men du må være bevisst dine valg – og hjelpe deg selv til et godt liv. 

7.Gjør noe fint for deg selv hver dag i den akutte sorgfasen. Kjøp friske blomster, tren, se venner, se filmer, eller andre ting du vet er bra for deg. Litt hver dag.

 


 TONE GRØVER AS © 2016
∞  Slow Design Studio